Kunstverket fanger en rolig myrscene, fremstilt med et flytende berøringspunkt som ser ut til å danse over lerret; her svømmer vannliljene grasiøst, de sirkulære formene deres skaper en myk rytme midt i de subtile bølgene i vannet. Van Gogh's karakteristiske penselstrøk utstråler både styrke og ro, og gir liv til scenen. Myrens enormitet strekker seg mot horisonten, hvor fjerne silhuetter av trær eller bygninger gir en følelse av dybde og perspektiv, og inviterer fantasien til å vandre inn i det avbildede landskapet.

Fargepaletten er for det meste dempet; varme jordtoner smelter harmonisk sammen, og fylles med myke grønne og blå nyanser som reflekterer myrens naturlige essens. Den overskyede himmelen, formidlet gjennom brede penselstrøk, skaper en atmosfærisk bakgrunn - teksturen av skyene reflekterer de langstrakte skyggene som faller på vannoverflaten. Denne kombinasjonen gjør at betrakteren føler seg innviklet i et dystert, men fredelig miljø, og gir en følelse av introspeksjon. Historisk sett reflekterer dette stykket Van Gogh's besettelse med naturen som en kilde til trøst i en turbulent periode; det overskrider ren representasjon for å fremkalle følelser knyttet til enkelhet og skjønnhet i hverdagslandskapet.