En scene med rå, visceral terror utfolder seg foran oss. En monstrøs figur, en kjempe, bøyer seg fremover, øynene vidåpne av en galskap som fryser sjelen. Kjøttet har en sykelig, blek fargetone, satt mot en bakgrunn av ugjennomtrengelig mørke, noe som antyder et urhullsrom der alle ting blir født og fortært. Figuren sin munn er en gapende kjeft, en forferdelig virvelvind der en karmosinrød tidevann av blod strømmer ut; den er låst i en grotesk handling av forbruk. En hjelpeløs, naken form holdes oppe, klemt i kjempenes desperate grep, en liten, sårbar figur som tilbys den ubarmhjertige sulten. Kunstneren bruker mesterlig kontrasten mellom offerets myke kjød og rovdyrets grove, monstrøse form for å forsterke den emosjonelle virkningen. De løse penselstrøkene, den begrensede paletten av jordtoner og den slående mangelen på lys tjener bare til å understreke scenens urørlige vold.